Gift er motgift - kun i små mengder

Jeg tok meg den frihet å se på Stortingets første spørretime i 2009. Finansminister Kristin Halvorsen fikk I den anledning forsvare Regjeringens "gjøre lite til ingenting" politikk ovenfor finanskrisen. Så langt har denne politikken ført til en liten krisepakke med fokus på vedlikehold og de har hintet til Norges Bank (som lyttet), om rentenedgang.

Det var da jeg fikk ørene opp for Hans Olav Syversen(krF) sine ord: "For det er jo ikke til å komme fra at overforbruk, grådighet og ensidig materiell fokusering har vært noe av bakgrunnen for den krisen vi faktisk nå ser."

Med andre ord, lån over måte og vett er hovedårsaken. Er det ikke da en smule motsigende å bekjempe problemet med rentenedgang? Det er i første omgang en belønning for lånetakere, og likeså en oppmuntring til å fortsette trenden med å ta opp lån. Én ting er å gi lånelystne folk mer å rutte med for å ikke sende handelen i senk, men i såpass store doser blir enkelte medisiner giftige. Like mange taper på en rentenedgang da de mister inntekter på oppsparte verdier, sådan treffer dette tiltaket veldig ujevnt. Å straffe folk for å ha vært kloke i sin pengebruk ser ut til å være den sittende Regjeringens favorittsport. Likedan er ordet "skattekutt" helt uhørt, da selv slikt som å øke bunnfradraget kunne gi mer til "de rike". Alle betaler skatt, så jeg vil anta at SV klassifiserer selv postbudet som "rik".

Kort sagt, Regjeringen ønsker å støtte fremtidige lånetakere (med unntak av studenter da utdanning er uviktig), og fortsette den trenden som var utgangspunkt for krisen. I tilegg til å og forhindre alle muligheter for nyskapende bærekraftig økonomi da det kun blir vanskeligere å starte eller opprettholde en bedrift.